Ikke all honning er lik. I honningens verden skiller vi mellom monofloral og flerblomstret. Forskjellen bestemmes av opprinnelsen til nektaren som samles inn av bier. I monofloral honningI New Zealand kommer nektaren hovedsakelig fra én planteart, for eksempel Manuka- eller Kanuka-treet. I multifloral honningI tillegg samler biene nektar fra flere blomster og planter, noe som gir en mer variert, men mindre ensartet sammensetning.
Denne forskjellen er avgjørende: Den påvirker ikke bare honningens smak og farge, men også dens kjemiske profil, aroma og tekstur. For forbrukere som er ute etter spesifikke egenskaper eller opprinnelse, er denne forskjellen helt sentral.
Manukahonningens spesielle posisjon er ikke bare basert på smak eller sammensetning, men også på dens historie. Lenge før honningbiene ble introdusert til New Zealand i 1839, brukte maoriene Manuka-busken i stor utstrekning - til infusjoner av bladene, oljer fra barken og trevirke til praktiske formål. Det var først da honningbien kom, at Manuka-nektaren kunne omdannes til honning, noe som skapte en ny tradisjon: en forbindelse mellom en eldgammel plante og moderne birøkt.
Hvordan definerer MPI forskjellen?
I New Zealand er Departementet for primærnæringer (MPI) bruker en vitenskapelig definisjon for Manuka-honning. For å klassifisere en honning som monofloral Manukamå den oppfylle fem kriterier samtidig:
- Fire kjemiske markører over fastsatte terskelverdier:
- 3-fenyllactic syre
- 2-Metoksyacetofenon
- 2-metoksybenzoesyre
- 4-Hydroksyfenyllactic syre
- DNA-markør: påvisbart pollen-DNA av Leptospermum scoparium (Manuka).
Merk: MGO (metylglyoksal) er en viktig kvalitet og produktegenskaper, men det er ikke et MPI-krav for mono/multi-klassifisering. Flerblomstret Manuka inneholder Manuka-nektar, men oppfyller ikke alle de fem MPI-kriteriene eller deres terskelverdier.
Etableringen av disse vitenskapelige kriteriene er resultatet av mange års forskning. På 1980- og 1990-tallet observerte forskere at Manuka-honning har en profil som skiller seg fra annen honning. Mens mange andre honninger i stor grad baserer seg på hydrogenperoksid-relaterte effekter, har Manuka unike egenskaper som ikke har med peroksid å gjøre. Dette førte til MPI-modellen, der kjemi og DNA kombineres for å sikre autentisitet og botanisk opprinnelse.
Monofloral vs. Multifloral Manuka - de viktigste forskjellene
| Aspekt | Monofloral Manuka | Flerblomstret Manuka |
|---|---|---|
| Botanisk opprinnelse | Nektar hovedsakelig fra Leptospermum scoparium | Blanding av Manuka + andre blomster/planter |
| MPI-kriterier | Oppfyller 4 kjemiske markører + DNA-markør (alle fem kreves) | Oppfyller ikke alle fem kriteriene/terskelverdiene |
| Smak og aroma | Mer konsistent og gjenkjennelig profil | Varierer etter sesong/region |
| Kjemisk sammensetning | Mer ensartet; markører på definerte nivåer | Større spredning; markører lavere/variable |
| Kvalitetsmerking | Kan bære MGO-klassifiseringer (f.eks. MGO 100+ til 1500+) | Vanligvis lavere MGO-verdier; ingen monofloral påstand |
| Økologi og miljø | Høstes ofte der Manuka-busker dominerer og annen flora er underordnet | Oppstår der Manuka lever sammen med mange andre blomstrende arter |
Hvorfor monofloral honning ofte er mer konsistent
Fordi nektarkilden er konsentrert om en enkelt planteart, er farge, smak og aroma typisk mer reproduserbar i monofloral honning. I flerblomstret honning varierer sammensetningen mer etter fôrområde og sesong.
For newzealandske birøktere er dette skillet også praktisk viktig. Det krever nøye plassering av bikuber i områder der Manuka-busker dominerer, og en stram timing rundt blomstringsperioden. Flerblomstret honning oppstår ofte når bifolkene befinner seg i overgangssoner der flere arter leverer nektar samtidig. Resultatet er at hvert glass med flerblomstret honning kan ha forskjellig karakter, mens partier med enblomstret honning er mer gjenkjennelige på grunn av tydelig opprinnelse.
